Stemmerett, kvinnekamp og politiske partier

Ei rask oppsummering om utviklinga av stemmerett i Norge, og om danninga av dei første politiske partia i Norge. Denne er lekse til torsdag 26.02. Husk å svar på spørsmålet som kommer opp i ei rute på slutten av filmen. Skriv under med navn, slik at jeg ser at du har vært inne. Viss du syns jeg snakker for sakte - kan du stille opp hastigheten ved å trykke på tallet "1.0" nederst i høyre hjørne. Lykke til!

historienorgestemmerettdemokratikvinnekampsverdrupMarcus ThranearbeiderarbeiderbevegelsenVenstreHoyre
1.0x

Stemmerett, kvinnekamp og politiske partier

Created 3 years ago

Duration 0:19:14
lesson view count 95
Ei rask oppsummering om utviklinga av stemmerett i Norge, og om danninga av dei første politiske partia i Norge. Denne er lekse til torsdag 26.02. Husk å svar på spørsmålet som kommer opp i ei rute på slutten av filmen. Skriv under med navn, slik at jeg ser at du har vært inne. Viss du syns jeg snakker for sakte - kan du stille opp hastigheten ved å trykke på tallet "1.0" nederst i høyre hjørne. Lykke til!
Select the file type you wish to download
Slide Content
  1. Stemmerett og politiske partier

    Slide 1 - Stemmerett og politiske partier

    • Utviklingen av stemmerett og politiske partier i Norge.
  2. Slide 2

    • Ingen politiske parti før 1884.
    • Folk skulle da «ha sine egne meninger».
    • Det var heller ikke så mange saker man var uenige om.
    • Johan Sverdrup ville forandre styresettet, slik at regjeringa ble valgt ut fra Stortinget.
    • «All makt i denne sal!»
    • Regjeringa ble fram til 1884 valgt av kongen.
  3. De første partiene

    Slide 3 - De første partiene

    • De som var enige med Sverdrup.
    • Som ville gi Stortinget større makt.
    • Sverdrup var partiets første leder, og ble statsminister i 1884.
    • De som ikke vil ha forandring ble kalt «konservative».
    • De konservative dannet partiet Høyre.
    • Høyres første leder var Emil Stang.
    • Venstre
    • Høyre
  4. Partinavnene inspirert avden franske revolusjon

    Slide 4 - Partinavnene inspirert avden franske revolusjon

  5. Arbeiderbevegelsen

    Slide 5 - Arbeiderbevegelsen

    • I løpet av 1800-tallet flyttet mange til byene
    • Fabrikker
    • Man fikk en ny gruppe: arbeidere
    • Hadde ikke stemmerett
  6. Trahnebevegelsen

    Slide 6 - Trahnebevegelsen

    • Marcus Thrane (1817-1890)
    • Jobbet som lærer
    • 1848: Redaktør i Drammens Adresse
    • 1849: Drammens Arbeiderforening + Arbeiderforeningernes Blad
    • Thranitterbevegelsen fikk opp mot 30.000 medlemmer
    • Arrestert – satt 7 år i fengsel.
    • Flyttet til Amerika.
  7. «Petisjonen»

    Slide 7 - «Petisjonen»

  8. arbeiderpartiet

    Slide 8 - arbeiderpartiet

    • Dannet i 1887 – tre år etter
    • Hadde ikke politisk program i starten
    • Hovedsak: Allmenn stemmerett
    • Alle menn i myndig alder.
    • 1889: Allmenn stemmerett vedtatt
    • Arbeiderpartiet får velgere
  9. Kvinnekamp for stemmerett

    Slide 9 - Kvinnekamp for stemmerett

    • Camilla Collett var forfatter, og gav i 1854 ut romanen Amtmannens Døtre.
    • «Vor bestemmelse er at giftes, ikke at blive lykkelige»
    • I 1882 ble universitetet i Kristiania (Oslo) åpnet for kvinner. Cecilie Thoresen ble Norges første kvinnelige student.
    • Gina Krog var med på å stifte Norsk kvinnesaksforening i 1884, og stiftet i 1885 Kvinnestemmerettsforeningen.
    • Anna Rogstad ble i 1911 den første kvinna på Stortinget.
  10. full stemmerett

    Slide 10 - full stemmerett

    • Allmenn stemmerett ble vedtatt i 1889.
    • Alle voksne menn
    • Kvinners stemmerett ble diskutert, men
    • avvist.
    • Full stemmerett i 1913.
    • Voksne kvinner får stemmerett.
    • Norge fjerde land i verden
  11. Spørsmål til temaet

    Slide 11 - Spørsmål til temaet

  12. Viktige milepæler for likestilling

    Slide 12 - Viktige milepæler for likestilling

    • 1854: Gutter og jenter fikk lik arverett
    • 1863: Ugifte kvinner blir myndige
    • 1879: Jenter fikk rett til å ta middelskoleeksamen
    • 1882: Kvinner fikk rett til å studere. Cecilie Thoresen første kvinnelige student i Norge.
    • 1884: Norsk kvinnesaksforening stiftet.
    • 1888: Gifte kvinner blir myndige
    • 1911: Anna Rogstad første kvinne på Stortinget
    • 1913: Alle vaksne kvinner fikk stemmerett
    • 1945: Kisten Hansteen første kvinne i regjering
    • 1981: Første norske kvinnelige statsminister – Gro Harlem Brundtland.
  13. Ekstra Ressurser:

    Slide 13 - Ekstra Ressurser:

    • https://snl.no/Stemmerett_for_kvinner_i_Norge
    • http://snl.no/Marcus_Thrane